Bestill nå

Nusfjord

Det historiske Lofoten i et miniatyr

Velkommen til et autentisk fiskevær. Nusfjord er et av Norges eldste og best bevarte fiskevær med lange tradisjoner fra Lofotfisket. Vi har lagt ekstra godt til rette for sportsfiske og matlaging, ellers har vi latt Nusfjord være som før.
 

46 sjarmerende rorbuer, to restauranter og mange forskjellige møterom gjør Nusfjord til et reisemål for sportsfiskere, turister og møtedeltakere året rundt. Det finnes bare ett Nusfjord

 

Kurs og møter

Nusfjord får mennesker til å trives sammen.

Nusfjord er et unikt samlingspunkt for kunnskapsdeling og lagbygging. Deltakerne bor i rorbuene, mens de moderne møterommene er plassert på spennende loft og i et tidligere klippfisklager. Felles trivsel er god motivasjon.
 

Rom

Tenk å få overnatte i en ekte rorbu.

I Nusfjord finner du de fleste bygningene som var i bruk den gang fiskeværet var et av landets viktigste mottaksanlegg for fisk. Vi tilbyr 46 tradisjonelle rorbuer for overnatting i autentiske omgivelser. Rorbuene har forskjellig standard, og kan huse opp til 11 personer.
 

Nusfjord har eget landhandleri og en trivelig kro og restaurant. Robåt er inkludert i leia og når du lander din egen fangst er sløyeplassen på brygga stedet for de gode fiskehistorier. Legg ditt "Lofoten-opphold" til oss - vi sørger for at oppholdet blir et minne for livet.

MODERNE RORBU
Moderne rorbuer av høy standard med to soverom, dusj/wc, stue med kjøkken, peis og hems med soveplass. Rorbuene har en romslig stue med utsikt ut mot fjorden og peis for kjølige nordlandsnetter.

COMFORT RORBU
Rorbu med et til 2 soverom med komfortabel standard, dusj/WC, stue med kjøkken og soveplasser på hems.

TRADISJONELL RORBU
Stue med kjøkken og hems, dusj/WC

FREDET RORBU
Autentiske rorbuer som er fredet av Riksantikvaren

Standard fasiliteter på rorbuene
- Privat baderom
- Bredbånd i resepsjonen
- Kjøkken med Kjøleskap og komfyr
- Te-kjøkken



MODERNE RORBU

Modern-rorbu-accomodation-category-aa-graf-NO.png



COMFORT RORBU

Comfort-rorbu-accomodation-category-aa-graf-NO.png




TRADISJONELL RORBU

Traditional-rorbu-interior-b-01.png




FREDET RORBU

National-accomodation-category-c-graf-NO.png


Se mer detaljer om rorbuene her...




 

Mat og drikke

Velg restauranten eller selvlaget mat i rorbua.

Alle rorbuer har moderne kjøkkenfasiliteter og er tilrettelagt for tilberedning av selvfisket fisk. Det smakfulle og spennende alternativet til selvlaget mat, er Restaurant Karoline. I Oriana kro – Nusfjords egen pub, serverer enkle smakfulle retter
 

Et spennende sted for mat og opplevelser. Opplev stedets historiske sus. Føl, se og opplev fiskerens og væreierens hverdag. Det er her sjelen kan slå seg til ro i en storslått natur du ikke kan oppleve noe annet sted. Hos oss kan du nyte vår gourmetkokks kunstferdige retter eller spise selvdratt fisk i egen rorbu.

Etter et besøk på havet eller en tur i vår storslåtte natur, kan vi anbefale et besøk i våre særegne serveringssteder Karoline Restaurant eller Oriana Kro. Nyt et fullt måltid eller rett og slett sitt ned å slapp av med en kald pils, et glass vin eller mineralvann/kaffe etter eget ønske.

Karoline Restaurant
I Storbrygga, eller det tidligere tørrfisklageret I Nusfjord, finnes i dag Karoline Restaurant. Restauranten er en av Lofotens største og mest ettertraktede restauranter i sommerhalvåret.

Oriana Kro
Oriana kro er vår lokale pub hvor det også blir servert enkle men smakfulle retter.

Uteservering på brygga
På brygga finnes også en serveringsbar med overdekte og oppvarmede sitteplasser dersom temperaturen eller nedbøren ikke tillater å sitte under åpen himmel.

Bordreservasjon.
Bestilling for grupper eller selskap
booking@nusfjord.no. / Resepsjon: 76 09 30 20

 

Nusfjord Landhandel

Opplev vår landhandel som setter deg virkelig tilbake i tid.

Her er det mange ting å se og oppleve, men også mange artige severdigheter å kjøpe.
 

 

Nusfjord - stedet

En kulturhistorisk perle i fantastiske omgivelser

Nusfjord er et av Norges eldste og best bevarte fiskevær, med lange tradisjoner fra Lofotfisket. En gang var Nusfjord det viktigste fiskeværet i hele Lofoten. Med nye fangstformer og mer industriell drift, overtok større steder med større havner.
Heldigvis ble Nusfjord tatt vare på og gitt det nødvendige vernet. I Arkitekturvernåret i 1975 ble Nusfjord rangert sammen med Røros og den gamle delen av Stavanger
 

Når du spaserer rundt i fiskeværet vil du finne en fredet kraftstasjon, sagbruket, smia forskjellige naust, et stort og stemningsfylt trandamperi, en butikk som er et levende museum i seg selv, en unik restaurant med panoramautsikt over fjorden og en bitte liten kro med stor sjel. Alt er nyoppusset slik det en gang var.

Omgivelser
Nusfjord ligger i naturskjønne omgivelser omkranset av stupbratte fjell (lofotveggen) som stiger opp fra fjordarmen Nusfjord. I Nusfjord kan en oppleve kontrasten mellom ro og stillhet ved idylliske fiskevann, og storhavet med dramatikk og sjarm.

Bygningsmiljø
Nusfjord har en sammensatt bebyggelse som vesentlig stammer fra sent 1800 og tidlig 1900 tallet.Tettstedet har vært skånet for store ødeleggende branner og bygningsmassen fremstår som homogen uten innslag av nyere stilretninger. Dette gir Nusfjord sin unike karakter. I UNESCOs arkitekturvernår (1975) ble Nusfjord utpekt som et av tre pilotprosjekter i Norge, for bevaring og synliggjøring av unike trehusmiljøer.

Fiskeværet betegnes som et av Norges best bevarte fiskevær. Arkeologiske funn (2003) har avdekket spor etter noe av det tidligste "industrifiske" som man kjenner til i Nordland fylke. Funnene avdekket boplasser fra 400-tallet e.kr.

Det er fire fredede (århundreskifte 18-19 hundre) og en fredet karftstasjon (1905) i Nusfjord. øvrig bygningsmiljø har vernestatus.

 

Historie

Opplev det historiske Lofoten

Historiske Nusfjord - Nusfjord er et industriteknisk kulturminne hvor det har foregått mottak og eksport av fisk fra tidlig attenhundretall. Opplev Nusfjords historie gjennom den eksisterende bygningsmasse og unike atmosfære.
 

 


Bakeriet


Bakeriet ble bygget i forkant av 1877 og sørget for brød og bakevarer til fiskerne og lokalbefolkningen. Andre etasje ble opprinnelig benyttet som doktorkontor, men er i nyere tid blitt brukt som bolig. Bakeriet er ikke i bruk i dag.

Når fiskerne kom inn fra fisket for å levere fisk var det de færreste som fikk betaling i kontanter. De fleste hadde gjeld for husly, mat og redskaper som først måtte avregnes. Det fortelles at når båtmannskapet la inn til kai ved gulbruket i Vika, så hadde "Gammel Bernhard"- den andre væreieren i Nusfjord - hengt ut en pose med wienerbrød til hver av mannskapene i fiskelaget. Dette var en liten påskjønning for arbeidet, til tross for at gjelden fremdeles ikke var betalt.

Bakerovnen er murt opp av naturstein, og er så stor at den opptar mesteparten av grunnarealet i bakeriet. Førsteinntrykket av bakerovnen er at den egentlig er en murvegg, helt til man ser dørene på bakerovnen inne i selve bakerommet. Ved inngangen til bakerommet er en del av den gamle lafteveggen synlig. Inne i bakeriet hadde man melkar på hjul, slik at man lett kunne trille melet rundt i bakerommet. For å ta bakevarer ut av bakerovnen ble det benyttet flere meter lange stekespader. Andre etasje av bakeriet var opprinnelig doktorkontor, men i etterkrigstiden ble det brukt som bolig. Andre etasje er for tiden ubebodd.


Kraftstasjonen 
Kraftstasjonen ble bygget i 1905, og er den tredje kraftstasjonen som ble oppført i Nord-Norge. Kraftstasjonen var i stand til å produsere 15Kw, noe som var nok til å forsørge et lyspunkt på kaia, en elektrisk vinsj på gammelbrygga, samt elektrisitet til væreierens bolig. Kraftstasjonen var vanndrevet, og hovedkrana til vannet som drev kraftverket kunne åpnes og lukkes med en sveivemekanisme fra væreierboligen.

Det blir sagt at Bernard Dahl (eller "Gamle Bernard" som han blir kalt i dag ettersom sønnesønnen het det samme og også var væreier i Nusfjord) stengte igjen vanntilførselen til kraftstasjonen om kvelden når han ville at det skulle være stille i været. Alle fiskerne visste at når lyset var slukket i havna skulle det være ro. Kraftstasjonen i Nusfjord er av nasjonal historisk interesse som den eldste gjenværende kraftstasjonen i Nord-Norge. Kraftstasjonen blir for øyeblikket behandlet som et fredningsobjekt, og fredningsplanen er under utarbeidelse av Nordland fylkeskommune.

For Nusfjord representerte kraftstasjonen et stort fremskritt, og flere gjøremål ble forenklet. Dette gjaldt i første rekke vinsjen på gammelbrygga, som gjorde det mulig å lesse av fiskebåtene raskere enntidligere, og på den måten økte effektiviteten. Vinsjen ble levert av Christian Wisbech i Christiania i 1908, og ble installert i loftsetasjen av gammelbrygga. Kranen er interessant da den er det første eksempelet på at elektrisiteten i Nusfjord ble benyttet til å lette det tunge arbeidet som foregikk på brygga. Som det mest moderne fiskeværet i Lofoten i sin tid, var det mange fiskere som ble trukket til Nusfjord. I tidsrommet 1906 -1910 var det jevnt over flere enn 1000 fiskere som rodde fiske med Nusfjord som base. året 1908 var det mest folkerike, med 1538 fiskere fordelt på 362 båtlag. 


Landhandel


Landhandleriet fra 1907, har den originale innredningen med hyller, skap, benker og skuffer intakt. Det finnes også et stort utvalg av reklameplakater og salgsartikler av historisk interesse. Landhandleriet har alt av matvarer, fiskeutstyr og souvenirer. Tradisjonelt er Landhandleriet et samlingsted for innbyggerne i Nusfjord. Det var her man møttes for å gjøre de daglige innkjøp, hente post, eller bare slå av en prat.


Nordnaustet


Idag benyttes Nordnaustet til utstilling av gamle båter og fiskeredskap. Nordnaustet ble oppført mellom 1877 og 1888, og ble brukt som lagerplass for åttringer og andre større båter. Under de mest hektiske sesongene hendte det at fiskere brukte naustet som rorbu. Nordnaustet var nær ved å kollapse i høststormene i 2003, men er nå renovert. Vi regner perioden fra 1870 til 1910 som Nusfjords storhetstid. Det var i disse årene de fleste bygningene som utgjør dagens bygningsmiljø ble til. Etter denne perioden er bygningene i større eller mindre grad ombygd og utvidet for å tilpasse den stadige utviklingen av fiskeproduksjonen.

Nordnaustet ble oppført nettopp i denne storhetstidentiden. På denne tiden brukte man nesten utelukkende åpne fembøringer og åttringer. Ettersom naustet ligger lett tilgjengelig fra sjøen var det her de største båtene ble lagret. åttringen, en Nordlandsbåt som naustet har fått sitt navn etter, var den nest største av nordlandsbåtene. Opprinnelig hadde båten 4 par årer, og lengden på båten kunne variere mellom 30 til 38 fot.

Ettersom åttringen utviklet seg er mange av de nyere utgavene utstyrt med 5 par årer. åttringen ble brukt til linefiske, og på søndagene ble den ofte benyttet som kirkebåt.


Øvre Ishus

Øvre ishus ble bygget omkring 1910, og var opprinnelig brukt som lagerplass for is til pakking av ferskfisk. Etter hvert ble huset tatt i bruk til kapping og lagring av ved. Det ble også gjort rom til bolig i øvre etasje. For oppbevaring av fisk var det viktig å ha rikelig med tilgang på is. Isblokkene ble skåret med  grovhakkede issager som fremdeles henger i ishuset. Isen ble hentet fra de nærliggende ferskvannene ved hjelp av hest og slede. I ishuset er det et stort rom med stor takhøyde (3,5m), slik at isen kunne stables i høyden. øverst på langveggen finnes en døråpning som ble brukt for å laste isen inn og ut når isen var stablet så høyt at det var umulig å komme inn inngangen på bakkenivået.

Etter hvert ble islageret flyttet til Nedre Ishus, som var nærmere gammelbrygga. Rommet som ble frigjort ble da tatt i bruk som vedlager.

Strømtilgangen var langt fra dagens nivå, og bolighusene ble fremdeles oppvarmet ved bruk av vedovner. I de kaldeste vintermånedene kunne det være over 1500 fiskere som holdt til i Nusfjord. Det var  mange som trengte ved, og det fortelles at en mann var heltidsansatt for å hugge ved. Hvis det var gammelt byggemateriale han kappet opp, trakk han ut hver spiker og rettet dem ut så de ikke gikk til spille. Og hver morgen kl. fem kom tjenestpikene og hentet ved i øvre-ishus for å fyre opp i alle ovnene rundt om i været.


Rødnaustet


I Rødnaustet finnes i dag fiskeredskap og utstyr fra fiskeværet.

Rødnaustet er et av de eldste gjenværende byggene i Nusfjord, og ble bygget før 1877. Tømmeret i bygningen er laftet sammen og sikret ved hjelp av treplugger. Huset har opprinnelig vært brukt til lagerplass for fiskeutstyr og mindre båter, samt til behandling av trevirke fra sagbruket ved siden av. Gjennom åpningen i langveggen kunne man ta imot materialene fra saga, og da kunne trematerialene eksempelvis bli dreid på den gamle dreiebenken som står inne i rødnaustet, eller man kunne bruke båndsaga til å kutte finere utsnitt til bruk som for eksempel utstående taksprosser på de finere bygningene rundt om i været. Etter hvert som fisket stadig ble mer  modernisert, ble funksjonen som båtnaust gradvis nedgradert. Dette førte til at bygget ble tatt i bruk som hønsehus, slik at man kunne produsere egg til befolkningen i været.

Da turistnæringen hadde sin spede barndom i Nusfjord på `70-tallet, ble en del av naustet omgjort til vaskeri. I dag fremstår Rødnaustet som en av Nusfjords museumsbygninger, hvor man får et godt innblikk i utstyr og redskaper som ble brukt i forbindelse med driften av været.


Røykeriet


Det er vanskelig å datere tilblivelsen av røykeriet ettersom den ikke forekommer i branndokumenter for Nusfjord (noe som har gjort det mulig å datere tidsrommet for tilblivelsen av andre bygg i Nusfjord), røykeriet blir først beskrevet i kart over Nusfjord fra 1975, men eksporten av røkt laks forekom lenge før dette.

Røykeriet fremstår som et endeledd i produksjonen av eksportvarer som fant sted i Nusfjord. Det var i hovedsak laks som ble røkt, og etter røykeprosessen ble laksen enten hermetisert i olje eller pakket som hele fileer. Røykeriet er fremdeles i bruk av stedets beboere og besøkende. Røyking ble hovedsakelig forbehold laks som ble fisket i Nusfjord, noe som det er gode forekomster av i havet rundt Nusfjord den dag i dag. Laks hadde et naturlig tilholdssted i Nusfjord, med gode klekkemuligheter for laks ved sandbankene inne i Pollen. Laksen kommer fremdeles inn for å gyte den dag i dag, men klekkemulighetene er blitt begrenset i nyere tid. Dette fordi elven som rant fritt fra Storvatnet og ned i brakkvannet ved Pollen, delvis ble demmet opp for å tilføre vann til kraftverket (1947). Laksen ble filetert og lagt i salt før den ble røkt. Dette ble gjort slik at fuktigheten ble trukket ut av fisken, og fisken kunne ta opp røyksmaken i større grad. Da dette var gjort ble fisken hengt opp inne i røykeriet. Det ble da tent et bål i en liten grue i veikanten nedenfor røkeriet, like ved veggen til rorbu 26.

I Nusfjord brukte man en kombinasjon av never, einer og spon i røkeprosessen, noe som satte en særegen smak på fisken.
Røyken fra grua ble ført gjennom et rør under vegen som munner ut i gulvet på røykeriet. Denne prosessen blir kalt kaldrøyking. Etter at laksen var ferdigrøkt, ble den enten pakket i hele fileer eller skåret opp i biter, lagt i olje og hermetisert. Siden røkeriet er i bruk den dag i dag, har det vært flere tilfeller hvor besøkende har trodd det har oppstått brann utenfor rorbu nr. 26.

Røykeriet er fremdeles i bruk av stedets beboere og besøkende.


Sagbruket


Tømmeret som ble behandlet her ble hentet i Namsenfjorden i Trøndelag, hvor Dahl familien eide et skogbruk. Sagbruket ble bygget i 1925, og var i bruk frem til begynnelsen av 70-tallet. Sagbruket ble stengt under en sikkerhetskontroll som påpekte at de eksponerte sagbladene var en helserisiko. Som en del av eiendommene til Dahl-familien eide de også skogsbruket ved Namsenfjorden. Dette bruket var en del av Nusfjord frem til 1972, da det ble solgt. Det kan virke rart for dagens gjester at man trengte å hente tømmer helt fra Namsenfjorden, men det er bare i de siste årene at det har vokst grantrær i Lofoten. Trærne man i dag kan se i Nusfjord og Lofoten forøvrig, er forholdsvis unge. Går man 10-20 år tilbake i tid var det nesten ikke et eneste tre i Nusfjord.

Det å hente tømmer fra Namsenfjorden var ikke en tur som ble gjort unna over natta. Hvis man kjører bil til Namsenfjorden i dag, vil man måtte legge bak seg en strekning på 780 km. Når man tenker på at tømmeret delvis ble fløtet og delvis lastet ombord i båter, var dette ikke en hvilken som helst ferd. Kom man ut for dårlig vær under farten, kunne man risikere å miste mye av tømmeret underveis. Når tømmeret ankom Nusfjord ble det lastet i store hauger nedenfor sagbruket. Tømmeret ble deretter dratt inn i saga ved hjelp av en motorisert vinsj,enten inn på rampen ved den vestre langveggen, eller rett inn på sagbladet. Tømmeret ble skåret inn i grove bord som eksempelvis ble brukt til å legge gulv i mange av bygningene i Nusfjord. Gulvet i andre etasjen av gammelbrygga var noe av det siste som er kløyvd på denne saga.

Sagbruket ble satt ut av drift på 70 tallet, etter at en sikkerhetsinspeksjon fra Arbeidstilsynet erklærte at saga var uforsvarlig, og lett kunne utløse en arbeidsulykke. Saga ble satt ut av drift ved at inspektørene kuttet over strømledningen til motoren. Etter dette har saga ikke vært i bruk..


Smia


Smia er først nevnt i branntakst av 1909. I branntakstene fra 1888 og 1877 nevnes det at det har stått en rorbu der smia nå står. Ut fra planformen til smia er det grunn til å tro at rorbua som en gang sto her, er blitt bygget om til smie. Smia hadde en viktig funksjon for fiskeproduksjonen i Nusfjord, både verktøy og fangstredskaper så dagens lys her. Grua med sin elektriske belg er fortsatt i brukbar stand. I Nusfjord har smeden alltid hatt en viktig rolle. For oppvarming av jern benyttet man kull. Kullet ble holdt varmt ved hjelp av en manuelt betjent blåsebelg. Smeden hadde som regel med seg en hjelpegutt som hadde i oppgave å holde liv i grua ved hjelp av blåsebelgen. Dette var ikke den mest interessante oppgaven, og det fortelles at når ungjentene i Nusfjord passerte smia på vei til skolen ute i Vika, kunne de se hjelpeguttens hånd vinke til dem gjennom en glugge i veggen. Denne gluggen finnes fremdeles på veggen ved siden av inngangsdøra.

Etter hvert ble den manuelle belgen erstattet med en elektrisk belg som fremdeles er i brukbar stand. Ettersom jernet ble rødglødende ble det banket og behandlet på ambolten ved siden av grua. I bindingsverket i den eldre bebyggelsen i Nusfjord kan man fremdeles finne gamle spiker som er håndbanket, og som har sett dagens lys nettopp her. Etter at jernet hadde fått riktig form, ble jernet kjølt av i en vannbeholder og fraktet bort til arbeidsbenken for eventuell videre behandling.

Smedens rolle var viktig da han sørget for at redskap og maskiner var istand til å ta imot og behandle fisk, såvel som at fiskerne hadde rikelig tilgang på de rette fangstredskaper.

 


Tørrfiskhjeller


For å få riktig kvalitet på tørrfisk er det viktig at den blir hengt opp samme dagen den blir trukket. På brygga ble fisken renset og deretter fraktet ut til hjellene rundt omkring i været, hvor det på det meste kunne henge flere millioner fisk. Nusfjords hovedeksportvare har fra gammelt av vært tørrfisk. Den ble eksportert til Afrika, Amerika og Europa, noe som fremdeles praktiseres. 


Trandamperiet


Trandamperiet ble bygget rundt 1910. Her utvant man tran av fiskelever. Leveren ble tatt imot på fiskemottaket og rodd til trandamperiet med robåt. Tran var et meget attraktivt eksportprodukt, som ble anvendt innen industriell produksjon og til medisinsk bruk. Tran ble produsert ved at man kokte fiskelever til oljen skilte seg ut. Leveren ble hentet fra fiskemottakene rundt om i været og rodd for hånd til trandamperiet i havna.

På tiden da trandamperiet ble bygget var det tre fiskebruk i Nusfjord, hvorav kun gammelbrygga fremdeles er i bruk. Etter hvert som man moderniserte fiskeproduksjonen, ble det i Trandamperiet installert en vakumpumpe som sugde leveren fra fiskebrygga og opp i Trandamperiets andre etasje. Dette røret kan sees i overgangen til mellombygget i første etasje av trandamperiet. Røret kommer inn gjennom gulvet og opp gjennom etasjeskillet til andre etasje. Kokingen av fiskeleveren fant sted i andre etasje, og undersiden av kokekarene stikker ned i første etasje. Kokekarene var opprinnelig i treverk, men ble på `70-tallet erstattet med kokekar av aluminium.
Når tranoljen skilte seg fra leveren ble tranen tappet fra karene via overløpsrør. Tranen ble deretter ført til store kar for å klarne.

Det tidligere Trandamperiet benyttes i dag til ustilling av gamle gjenstander fra Fiskemottaket. I Trandamperiet vises også filmen: "folket og fisken".  


 

 

Fiske

Fisk får du, og svære rugger er slett ikke sjeldne.

Nusfjord og havet utenfor er et eldorado for sportfiskere på alle ambisjonsnivåer. Årets høydepunkt er naturligvis vinterens lofotfiske, men det er mye fisk ellers i året også. Gode tips, fiskeredskap og varme klær er tilgjengelig om du ikke har med deg eget.
 

Torskens rike i hjertet av Lofoten. Sesong-innsiget av torsk skjer typisk fra midten av mars, og der er et stort fiske en drøy måneds tid. Dette kommer i tillegg til den fisken som er mer stasjonær. Mye fisk blir stående igjen i området videre utover sesongen. På vår og sommer finner en mest fisk rundt grunner og topper helt nede ved bunnen, selv om torsken også finnes i de fri vannlag.

Torsk
Torsken er den viktigste fiskearten i havet utenfor Norge. Torsken kjennes på den brunmarmorerte fargen (som finnes i mange sjatteringer), og skjegget som karakteriserer torsk, lange og brosme. I mars/april siger store mengder torsk inn til kysten av NordNorge og Vestlandet fra Barentshavet. Denne kalles skrei, men er i hovedsak lik den lokale torskebestanden.

Kveite
Kveita er havets dronning. Forekomstene av kveite har vokst vesentlig de siste årene. Mens det tidligere var tilfeldig når noen fikk kveite under sportsfiske, har en nå lært mye om hvordan en målrettet fisker etter arten. Kveita kommer gjerne fra de store havdyp og inn til kysten i slutten av april.Sei

Sei
"Småsei" er fisk fra ca.300gram opp til en kilo. Denne går i sommerhalvåret i til dels store stimer. Får man en fisk, kan en fort få mange flere. Sei finner en typisk over grunntopper, der de svømmer i stimer, og blir ofte jaktet på av større fisk. Seien kjennes på den grå/sorte fargen, og blank buk.

Lyr
Utseendemessig skiller den seg fra seien ved at sidelinjen gjør en markert sving frem mot brystfinnen, ved at den er brunere i fargen, ved at øynene er spesielt store, og ved at den har tydelig underbitt.

Hyse
Hyse er svært lett kjennelig på at den har en sort avtrykk som etter en tommelfinger ved siden av brystfinnen. Den er blank i skinnet, ofte med et perlemorsskinn.

Fangsten
All fisk bløgges i takt med opptak på sjøen. På kaia i Nusfjord er det egen plass for sløying og filetering.

Selvdradd fisk kan tilberedes i egen rorbu for en intim middag med venner og nære, eller vår lokale kokk kan servere deg din egen fangst som en delikat middag i vår restaurant Karoline. Vi har også frysere og transportkasser i isopor til salgs så du kan fryse inn fangsten for å ta den med deg hjem. Utenlandske fiskere har ikke lov å ta med mer enn 15kg fisk/filet ut av landet pr person. I tillegg kan de ta med en trofefisk (hel), om de skulle få en sværing. Minstemål

Minstemål
I h.h.t. Fiskeridirektoratet er det fastsatt følgende minstemål på fisk: Torsk 44cm, hyse 40cm, rødspette 27cm, uer 32cm, sild 20cm, krabbe 13cm. Sei, makrell, steinbit, lange og lyr har ingen minstemål. Kveite har minstemål 80cm og skal slippes ut igjen selv om den er skadet/død hvis den er under dette målet.


Klær
Nusfjord AS leier også ut flytedrakter, som fungerer både som regntøy og flyteplagg. Draktene er også til god hjelp for å holde varmen hvis uvær og kulde, setter inn.

Sikkerhetsutstyr
De som bor i rorbuene, får låne redningsvest uten ekstra kostnad. Vi har også som krav at alle som skal ut i båt, må ha med seg en rednignsvest. Nusfjord AS leier også ut flytedrakter, som fungerer både som regntøy og flyteplagg. Draktene er også til god hjelp for å holde varmen hvis uvær og kulde, setter inn.

Fiskeutstyr
Av fiskeutstyr har vi topp moderne havfiskeutstyr (Penn 4/0 med 0,39 Dyneema) til leie, eller enkle håndsnører. Vi har også et utvalg av fiskeutstyr i Landhandleriet for salg.

 

Båtutleie

Vi har gjort det enkelt å komme ut på sjøen.

Fiskeskøyte med lokalkjent skipper, aluminiumsbåt med påhengsmotor, eller rett og slett en robåt. Velg etter ambisjonsnivå og egen fiskeerfaring. Gode tips, fiskeredskap og varme klær er tilgjengelig om du ikke har med deg eget. Alt er lagt til rette for en sikker ferd på havet.
 

Om du har en brennende lidenskap til fiske eller bare er ute etter å oppleve hvordan den første fisken i ditt liv biter på kroken kan vi tilby en opplevelse for deg. Hos oss kan dere velge mellom stødige fiskeskøyter med erfarne kapteiner eller en egen båt med frihet til å dra dit din erfaring sier du bør fiske. Vi tar godt imot selv den uerfarne og kan tilby gode tips, gode fiskeredskaper og ikke minst varme klær og en sikker ferd på havet.

M/K Elltor
Fiskeskøyte M/K Elltor, på 63 fot, tar ut fiskere og grupper der en har lokalkjent skipper. En fisker med fiskehjul, håndsnøre eller havfiskestang. Fisket i mars/april, på den tid selve Lofotfisket etter skrei foregår, er særdeles bra. Sjekk ut vår 2-minutters fiskefilm fra Elltor.


M/K Havdur
M/K Havdur er en mindre intim fiskeskøyte hvor en også fisker med lokalkjent skipper. En fisker med fiskehjul, håndsnøre eller havfiskestang.


Aluminiumsbåter
Hurtiggående aluminiumsbåter på 19ft med 50hk, GPS, kartplotter og ekkolodd. Båtene er sertifisert for 8, men passer best for inntil 4 fiskere. Her fisker en med eget eller leid havfiskeutstyr. Båtene er rå fiskemaskiner, "forhåndsprogrammerte" med nøyaktige posisjoner for fiskeplasser og grunner i området. Slik kan fiskere som er nye i området direkte få glede av alle tidligere erfaringer.
Båtene kan reserveres sammen med rorbu, 365 dager i året.


Robåter
Robåter er tilgjengelig for alle overnattende gjester, men kan også leies med motor av alle besøkende. Med robåt kan du fiske med håndsnøre eller stang i fjorden rett utenfor Nusfjord, eller som en behagelig rotur for å oppleve fjorden. Blant de beste fiskeplassene inne i fjorden kan nevnes havområdet rett bak fuglefjellet eller rett utenfor fyret.Fiskeutstyr
De som bor i rorbuene, får låne redningsvest uten ekstra kostnad. Vi har også som krav at alle som skal ut i båt, må ha med seg en rednignsvest.


Klær
Nusfjord AS leier også ut flytedrakter, som fungerer både som regntøy og flyteplagg. Draktene er også til god hjelp for å holde varmen hvis uvær og kulde, setter inn.

Sikkerhetsutstyr
De som bor i rorbuene, får låne redningsvest uten ekstra kostnad. Vi har også som krav at alle som skal ut i båt, må ha med seg en rednignsvest. Nusfjord AS leier også ut flytedrakter, som fungerer både som regntøy og flyteplagg. Draktene er også til god hjelp for å holde varmen hvis uvær og kulde, setter inn.

Fiskeutstyr
Av fiskeutstyr har vi topp moderne havfiskeutstyr (Penn 4/0 med 0,39 Dyneema) til leie, eller enkle håndsnører. Vi har også et utvalg av fiskeutstyr i Landhandleriet for salg.

 

Aktiviteter

Nusfjord er som skapt for et aktivt uteliv

Opplevelsene står i kø i Nusfjord. Mange av tilbudene er organisert av hotellet eller av våre samarbeidspartnere. Noen forutsetter grupper av en viss størrelse, andre kan gjøres på egenhånd. Se også Båtutleie og Fiske.
 

Fiskekonkurranse i Nusfjord

Vi går ut med en av fiskeskøytene og har en erfaren fiskeskipper til rors. Største fisk, flest fisk, minste fisk, flest arter; alt kan det konkurreres om. Dette er en utrolig populær aktivitet for grupper av alle slag.

Havfiske fra Nusfjord

Dette handler om å gå etter de store. Fiskeskøytene Eltor og Havdur har erfarne lokalkjente fiskeskippere til rors. Torsk, sei, kveite og steinbit er blant favorittene. Fiskeutstyr ordnes om du ikke har med eget.

Opplev lofotfisket i Nusfjord

Et virkelig minne for livet. Dette viktige tradisjonsrike fisket har vært livsgrunnlaget for Lofoten i hundrevis av år. Vi går ut med fiskeskøytene og opplever fisket på nært hold. Selvfølgelig skal du du prøve deg på skreien du også.

Verdens flotteste biltur går innom Nusfjord

Kjør Lofoten i sakte fart og få med deg et av verdens vakreste områder. Classic Norway har fire hoteller og rorbuanlegg på ruten, alle med høy komfort og vennlig vertskap.
 

Filmsnutt fra Lofoten

Verdens vakreste sted! Nydelig filmet og presentert av André Eriksen. Takk skal du ha André!

 

Gavekort

 
 

Classic Norway gavekort kan brukes på alle våre hotell og restauranter. Kortet kan kjøpes i alle resepsjoner eller du kan bestille det her på nett, og du får det tilsendt i posten.

Gavekort


Gavekort Classic Norway


Gavekortet og fakturaen sendes til


@