Bestill nå

Mat og drikke

Gled deg

Naturen i Lofoten er unik og vakker. Råvarene som høstes her er fulle av fantastiske smaker. Vi har fersk skrei, kveite, uer, ishavsrøye, hval og skalldyr fra havet utenfor vinduet. Tørrfisk, boknafisk og klippfisk henger på hjell eller hesje over hele Lofoten. I heiene bak hotellet beiter lam. I jorda vokser den Nordnorske poteten Gulløye, et vell av urter og verdens mest smakfulle bær.
 

I Lorchstua serveres det beste Lofoten har å by på

På kjøkkenet hersker kokkene Ove Vollan og Tor Erling Dreyer. Sammen med «urtedronningen» Judith van Koesveld, legger de sjela i å trylle fram nye smaker fra lokale råvarer.

Barnemeny er halv voksenporsjon, og barna elsker det.


Åpningstider og kapasitet

I Lorchstua har vi plass til inntil 78 personer. I perioden 1. Juni- 15. august har Nyvågar Rorbuhotell åpen a la carte restaurant. I tilknytning til restauranten kan lofotlunsjen nytes i den hyggelige Kaikroa eller ute på kaia med. Ellers i året åpner vi på forespørsel fra grupper over 10 personer.


Lorchstua – Caspar Fredrik Lorchs stue
Der Nyvågar Rorbuhotell ligger nå, var det fra begynnelsen av 1800- tallet et sete for væreiere. De drev med handel av fisk, overnatting i form av utleie av rorbuer, samt gjestgiveri. En av væreierne var Caspar Fredrik Lorch. Han reiste det staselige hovedhuset i Storvågan som i dag huser Lofotmuseet. Lorch kom til makten ved å gifte seg med Randi Rønning, enken etter den tidligere væreier Erik Rønning. Forholdet startet rent forretningsmessig, men utviklet seg snart til noe mer. Caspar Fredrik Lorch var født i 1790 i Steigen, men vokste opp som fostersønn på Kjærringøy. Farsslekten Lorch var kjøpmenn i Trondheim og morsslekten Klæboe en mektig slekt på Helgeland. Lorch omtales som en dyktig og smart foretningsmann.

 

Akevittloftet

En kulturhistorisk reise i norsk tradisjon og kultur

To langbord under en innendørs stjernehimmel er settingen for det gode Lofotmåltidet som akkompagneres av akevitten. En hyggelig peis lager varm stemning. Utenfor de store vinduene har du panoramautsikt til Lofothavet og nordlyset, midnattssola, høststormene eller blåtimen – avhengig av tid og årstid.
 

Oppskrift på en vellykket kveld på Akevittloftet:
Reserver Akevittloftet samt stamp og badstue. Gruppen kan være på inntil 26 personer. Maten bestemmes i forkant ut fra Akevittloftets meny. Vår akevittekspert plukker så ut fra vårt rikholdige sortiment, fire smaker som passer til maten. Stamp og badstue kan tas både før og etter maten. Skjenkebevillingen gjelder ute og inne.

For booking av Akevittloftet ring oss på telefon 76 06 97 00

Ta med en «planke» hjem
På Akevittloftet i Storvågan finner du planken,- vårt helt unike og spesiallagde produkt. Den består av en planke med plass til 4 små glass som kan fylles med de lekreste dråper. Akevittloftets planke har også blitt en populær salgsartikkel, og gis ofte i gave til for eksempel kursholdere og andre som fortjener en påskjønnelse. En unik Lofot-souvenir fra Akevittloftet og Nyvågar Rorbuhotell .

Gilde Maquavit, Nord-Norges egen akevitt
Gilde Maquavit er Nord-Norges egen akevitt - en utsøkt norsk fatmodnet akevitt. Den er en kraftig krydret, edel, raus og eksklusiv dram som passer til nordlendingens temperament og lynne. De edle dråpene har godgjort seg på sherryfat i over 3 år, og kan like gjerne drikkes som avec til kaffen som til tradisjonell julemat.

Karakteristikk
Dyp gylden farge, rik og moden duft av varmt krydder med solide, integrerte sherry- og vaniljetoner fra fatlagringen. Dette er en skikkelig "kraftpakke" i smaken. Et rikt og komplekst krydderbilde og et utviklet, modent fatpreg gir akevitten en elegant avrunding. Gilde Maquavit passer fremfor alt til smaksrike retter fra det nord-norske kjøkken. Akevitten kan gjerne nytes som avec istedenfor cognac. Serveres ved romtemperatur.

Etiketten
Kaare Espolin Johnsons litografi ”Juksafiskere” fra 1956 pryder etiketten på Gilde Maquavit. Nordlendingene regner Kaare Espolin Johnson som sin kunstner. De ser ham som den fremste tolker av menneskene nord i Norge og deres tilhørighet og virke i en stor og trolsk natur. Det er også i stor grad bearbeidelsen av motivene fra det nord-norske folk og landskap og litteratur som særpreger ham som kunstner.

Frem fra enda tidligere histories halvlys, vokser juksafiskerne ut over sine små båters bæreevne. De har hevet seg over naturlovene og fyller billedflaten med sine store, tunge kropper. De har furede ansikter, store never og fromme sinn. De er tiden som har gått, de er de tapte land og landsdelens uskyld. De er lengsel og drøm i karrige kår, de er livsmot og seig vilje. Man får også en fornemmelse av sosialt engasjement i valg av motiver: Enkle menneskers livsvilkår i en karrig natur. Men det er uten aggresjon og agitasjon.

Det poetiske, rytmiske er ledende i hans komposisjoner. Motivene er intuitivt sanset. Det er erindringer og indre erfaring fra en kunstner med et sterkt nedsatt syn. - av kunsthistoriker Sigrun Rafter