Bestill rom nå!

Bestill nå

Historien

Mølledrift siden 1863

Det fremgår av de forholdsvis sparsommelige opplysninger om Lillehammer bys tilblivelse i de første år, at bedriftsledere og andre tidlig forstod og utnytte Mesnaelvas naturlige ressurser. Blant annet gjaldt dette mølledrift. I rundt 1900 var det tre møller igjen ved elva, Sorgendal, Brofoss, også kalt "Mortensrud mølla" og Lillehammer Aktiemølle.

Lillehammer Aktiemølle

I 1963 feiret Lillehammer Aktiemølle 100 år. Dette kunne skrive seg fra at Gudbrand Larsen, far til den enda mer kjente August Larsen, kjøpte de bygninger som da sto der som mølla nå står. Larsen gikk i gang med å bygge en forholdsvis stor mølle. 

De første årene skjedde mølledriften ved hjelp av såkalt overfallshjul, en teknisk løsning som både var praktisk og økonomisk, fordi det var vann i overflod.
Overfallshjulene avløste den tidligere kvernkallen. Da Gudbrand Karsen overtok bedriften i 1863, var kjøpesummen 500 spesidaler (ca 2000,- kroner). I 1870 solgte Larsen halvdelen av bruket til O.T. Myhre for 2000 speisdaler (ca 8000,- kroner). Det skulle tyde på at Larsen hadde foretatt betydelige investeringer etter dagens forhold og kroneverdi.

Bakermester Myhre solgte en del i 1884, og kjøper var mølleeier Sven Jensen. Salgssummen var 11.000 kroner. Sven Jensen døde i år 1900. 
Gudbrand Larsen besluttet da å selge sin halvdel og det samme gjorde de etter dødsboet til Sven Jensen. Møllebruket kom nå i helt nye hender. Kjøpmennene Thor og Ludvig Bergseng, B. Lundgaard og O. Farstad.
O. Farstad ble ansatt som disponent og kom i årenes løp til å spille en betydelig rolle for møllas utvikling. Det var antagelig i denne perioden, navnet "aktiemølle" kom inn. 
i 1920 kjøpte brukseier John Rustad helle mølleanlegget og ble eneeier. Han beholdt imidlertid ikke bedriften lengre enn til 1922 da den ble overtatt av et aksjeselskap bestående av: O. Fagstad, major Johs. Haave, gårdbruker Karl Lundgaard, advokat Folkvard Bugge og fru Anette Lundgaard. O. Fagstad ble igjen selskapets disponent, mens Torbjørn Lundgaard ble ansatt som driftsbestyrer. Thorbjørn Lundgaard ble senere ansatt som disponent og fungerte i denne stillingen i få måneder til sin død i år. 

Modernisering - omlegging - utvidelser - adelsmann

Mølla ble modernisert i 1900 og det ble bygd større kornkammer med tørke og valsestol for sikting av rug og hvetemel. Samtidig ble det installert turbiner som avløste vasshjulet. I 1920 åra ble det bygget bla. mellager samt at hele bedriften ble lagt om til elektrisk drift etter at Mesna fallene var ekspropiert. Nedre kraftstasjon ble også bygd.
I mange år var det behov for tørkeanlegg og lagerplass og silo ble bygget i 1955. Nå kunne Lillehammer Aktiemølle ta i bruk en moderne 1000 tonns kornsilo med automatisk mottak og korntørke.
Aktiemøllas omsatte ca 1500 tonn i året i tillegg kom også leiemailing med opptil 1000 tonn pr år. Behandling av såkorn på ca 2000 tonn i året i tillegg laget de en del fôrblandinger for produsentene.
Avdøde Martin Ludvigsen ble hedret med kongens fortjenestemedalje i gull etter å ha jobbet ved mølla 52 år. Ludvigsen var en sliter av de skjeldne. Arbeidsdagene kunne være opptil 16 timer, og mølleguttene bodde i kvernkammerset under svært spartanske forhold.

Fra mølle og kornlager til hotell  

Mølla hotell ble startet etter en ide fra arkitektfirmaet Halvorsen og Reine som under sine oppgaver med andre nye hotell i Lillehammer fikk se Lillehammer Aktiemølle stå der som et vissent strå. 
Hvilke arkitekt kunne motstå en slik fristelse? En dag stakk vi innom Møller´n og fant en blid og imøtekommende kar. Vi fikk bli med på en bit av Lillehammers historie og fant gjenmurte nisjer og vinduer, hemmelige rom, trange passasjer, mystiske transportveier og underlige maskiner. Og overalt var der korn, melstøv og klint. Eiendommen var til salgs. Investorer og banker lot seg begeistre med ønske om at både helheten og detaljene skulle understeke egenarten til den virksomheten som i generasjoner hadde funnet sted akkurat her. Navnet Mølla hotell og etter 1 1/2 år ombygging stod hotellet ferdig i november 1992, klare til å huse gjester under de Olympiske leker i 1994. 

I dag driftes Aksjemøllen av Classic Norway Hotels.